I det siste har jeg fått mange meldinger fra mennesker som drømmer om Sicilia. Noen planlegger sin første reise, andre kjenner bare på en lengsel mot et annet liv som de ikke helt klarer å forklare. Ofte starter samtalene med de samme bildene. Små gater i gyllent lys, havet som glitrer i kveldssolen, mennesker som sitter lenge ved et bord uten å se på klokken. Det ser ut som et roligere liv, og på mange måter er det nettopp det som tiltrekker mange av oss fra “det kalde nord”.
Og ja, Sicilia kan være akkurat slik. Samtidig skjer ofte noe veldig interessant når man faktisk kommer hit, noe som ikke alltid lar seg fange i bilder eller korte reisebeskrivelser.
Flere oppdager og vil oppdage at Sicilia ikke bare er de Instagram-vennlige bildene. Denne unike øya har sin egen rytme, og den rytmen merker du ganske fort. Butikken du skulle innom kan være stengt selv om Google sier den er åpen. En avtale starter litt senere enn planlagt. Vinden eller været bestemmer plutselig dagen mer enn kalenderen gjør, og ingen virker egentlig særlig stresset over det.
I starten kan dette føles uvant for oss nordboere. Vi er vant til struktur, forutsigbarhet og til å få mest mulig ut av tiden vi har. Her møter man en annen forståelse av tid. En fin måte å se denne tolkningen på er at i stedet for å se på tid som noe som skal fylles, ser sicilianerne på tid som noe man beveger seg gjennom.
En espresso er ikke noe man bare tar på vei et sted. Selv om den er ved bardisken og aldri så kjapp, er den også selve stoppet. Samtalen. Øyeblikket. Etter hvert vil du legge merke til hvordan folk hilser, stopper opp og spør hvordan det går før de faktisk venter på svaret. En dag vil du selv oppleve en stille endring; at du selv går litt saktere.
Plutselig legger du merke til lydene fra gaten om kvelden, lukten av middag som lages bak åpne balkongdører, og hvordan livet flytter seg ut når solen går ned. Mange tror at de vil forelske seg i landskapet og i livsstilen, men om dette er stedet for deg, vil det ofte være følelsen av å ikke måtte skynde seg hele tiden som blir avgjørende.
Sicilia er altså ikke perfekt - for alle. Hun kan være uforutsigbar, litt kaotisk og noen ganger frustrerende. Men kanskje er det nettopp derfor hun gjør noe med oss? Minner oss på at livet ikke alltid skal optimaliseres – det skal også leves!
Jeg er av den oppfatning av at enkelte steder (kanskje til og med alle) her på jorda ikke oppleves fullt ut før man har vært der lenge nok til å senke tempoet og virkelig føle seg inn. Sicilia er absolutt et slikt sted.
