Jeg har alltid vært en drømmer. Jeg er født i stjernetegnet Fiskene, og har derfor alltid forklart det på den måten. "Jeg er fisk, så derfor drømmer jeg". I mitt nye liv, der jeg har funnet tilbake til meg selv, fått tid og mulighet til å gå innover i meg selv, oppdage, gjenoppdage, teste ut og gjøre til mitt. Velge og finne ut hva jeg vil beholde, hva som gavner meg, hva som trekker meg ned. Hva som er mine drømmer!
Der fant jeg ut at jeg ikke bare hadde drevet med dagdrømming og frakobling fra det livet jeg følte jeg var dømt til å leve fordi jeg hadde valgt det som lovebombet tenåring. Der fant jeg igjen en del av meg selv som jeg hadde vært i kontakt med tidligere i livet mitt. Og i tidligere liv. Jeg fant igjen manifestering.
Jeg fant at jeg hadde manifesteringen inne allerede. Akkurat som kjærlighetskrigeren, lå den der inne og bare ventet. Ventet, vokste og utviklet seg. Helt til den dagen jeg var klar for å omfavne den inn i min nye verden. Inn i min nye normal.
Her jeg sitter idag, i februar 2022 - 5 dager før min 51-årsdag, så kan jeg si til deg med hånden på hjertet at jeg både da jeg var en romantisk 15-åring og mens jeg levde et liv i mitt helvete, så manifesterte jeg. Uten at jeg visste det. Jeg innså det faktisk ikke før jeg nærmet meg 50 år, og var godt igang med del to av mitt liv. Den delen der jeg setter meg selv først - der mine ønsker er de viktigste på jorden for meg.
Vil du vite hva jeg manifesterte? Jeg vil gjerne fortelle deg det, så her kommer kortversjonene:
Da jeg var 15 år, drømte jeg om kjærligheten. Han kom fra et sydlandsk land, elsket meg overalt på jord og synes jeg var det vakreste han hadde sett. Han var snill, god, romantisk og ikke minst, kjekk! Jeg var tross alt femten ;)
Denne mannen kom susende inn til meg med en sommerfugl (den lange versjonen ;) ) da jeg satt fortvilet og ikke visste hvordan jeg skulle finne grunnen under føttene i mitt nye liv. En av de første tingene han sa var at han "hadde banket på vinduet mitt da vi var 16-17 år, men jeg hadde ikke hørt han, så tilslutt hadde han gitt opp og dratt tilbake til Italia."
Du trenger å vite at dette selvsagt ikke har skjedd - men var en liten historie han oppfant i forhold til følelsen av at vi hadde møtt hverandre tidligere. Fordi fra den dagen vi traff hverandre, så følte vi begge at vi var hjemme. The rest is history, som de sier:
Så.. tilbake til alle årene jeg var gift og levde i et helvete som jeg farget til himmel, og innbilte alle - tilogmed meg selv - at jeg hadde funnet drømmemannen, drømte jeg om en utvei. Jeg drømte om et sted for meg selv. Et sted der jeg kunne finne ro - finne tilbake til meg selv. Til mine drømmer. Til mitt liv slik det var meningen at det skulle være. Til mitt EKTE liv.
Da jeg ble separert etter 25 år, og skulle finne meg en leilighet, scrollet jeg rundt på Finn. Blikket mitt fanget en leilighet jeg trodde var utenfor størrelsen jeg så etter og min prisklasse. Likevel gikk jeg på visning, og da jeg gikk over gulvet første gangen i den tomme leiligheten og så ut av panoramavinduene i stuen, så visste jeg at jeg var hjemme. Jeg var der jeg skulle være.
Etterhvert fikk jeg besøk av venninner som kommenterte at jeg hadde det så koselig, og om hvorfor jeg hadde kjøpt så mange nye pynteting. Jeg svarte da, som sant var, at de fleste av mine pynteting var fra huset jeg hadde delt med min eks. Det ble da veldig tydelig både for meg og de at disse lysestakene, vasene og småtingene faktisk var kjøpt til denne leiligheten.
Som sagt tok det lang tid før jeg forsto at jeg hadde manifestert dette. En leilighet og en mann. Det er nesten for stort å ta innover seg, men jeg vet at det er sant. Jeg vet det fordi jeg bodde i den leiligheten i 5 år, og fordi jeg nå lever med drømmemannen min. Her på Sicilia, en øy i Middelhavet som jeg også alltid visste at jeg en dag kom til å ha et spesielt forhold til.
Det er en historie for et annet innlegg.
Etter at jeg forsto hva manifestering hadde gjort og ville gjøre for meg, manifesterte jeg både den leiligheten jeg sitter og skriver i nå, og bilen jeg suser rundt på Sicilia med.
Begge deler kom inn i livet mitt på et tidspunkt der det var riktig. Verken før eller senere, men etter at jeg begynte å sette ord på drømmene mine. Etter at jeg sendte også disse drømmene ut til universet, som jeg er så takknemlig for å ha med meg på min reise videre. Mitt univers. Mitt drømmeliv. Min virkelighet. Del to av livet mitt.
Varm hjerteklem fra Elisabeth ♡
