Du kjenner kanskje følelsen: Du sitter på en nydelig piazza på Sicilia. Solen varmer. Du har endelig fått bord. Men så skjer det noe... ulogisk.
Du får lyst på en cappuccino – før maten – og servitøren ser ut som han har sett et spøkelse. Du spør etter pizza til lunsj – og får beskjed om at pizza kun serveres på kveldstid. Da du nevner at det er litt rart at ingen har spaghetti carbonara, siden "alle turister liker det", er det ingen som trekker på skuldrene.
I stedet får du får en varm, lidenskapelig og engasjert forklaring, ofte akkompagnert av håndbevegelser og historier om bestemors oppskrifter og kroppens fordøyelse.
Og så kommer det klassiske spørsmålet som jeg ofte hører fra nordmenn på ferie:
Hvorfor gjør de det sånn her nede? I dette blogginnlegget håper jeg du finner ditt svar, og hvis ikke - scroll helt ned for å lese om min nye freebie der du kan lese mer om Kulturelle Koder på Sicilia!
Hvorfor kan ikke alle servere carbonara?
Fordi Italia ikke er ett land – det er mange. Hvert område har sine egne retter, og på Sicilia er carbonara omtrent like vanlig som fårikål i Napoli. Litt satt på spissen, selvsagt - men med et stort snev av sannhet.
Du er i arancini-, pasta alla norma– og sjømatland. Å servere carbonara her blir litt som om en italiensk turist i Bergen spør: «Hvorfor har dere ikke ribbe og surkål på menyen? Det er jo norsk spesialitet!»
Så hvorfor finner du den sjelden på menyen?
Fordi carbonara rett og slett ikke hører hjemme her. Den er en klassisk rett fra Roma og omegn, og inngår ikke i det tradisjonelle, sicilianske kjøkkenet. Sicilia har sine egne elskede pastaretter – som pasta alla norma med aubergine og ricotta salata, eller pasta con le sarde med sardiner, vill fennikel og rosiner.
Dessuten er carbonara tung mat – laget med egg, fett og sort pepper – og passer dårlig i det søritalienske klimaet, særlig på sommeren.
Da jeg fortalte om nordmenns leting etter carbonara ved lunsjbordet hos min svigerforeldre på den sicilianske landsbygda i juli, ristet min 81-årige sicilianske svigerfar på hodet og utbrøt:
«Ma sono pazzi? Con questo caldo?»
(Er de gale? I denne varmen?)
Han har et poeng. Carbonara – i klassisk eller lokal variant – er tung mat. Og her sørpå følger man rytmen i naturen. Sommeren er for lette smaker, ikke egg og ost og varm panne.
Så: det er ikke fordi de ikke kan lage den.
Det er fordi de heller vil lage sitt eget. Og spise det når det gir mening.
Hvorfor kan jeg ikke få kaffe før maten – eller cappuccino etter middag?
Dette er kanskje det mest hellige i det italienske matritualet. Kaffe (espresso) kommer etter maten, og cappuccino hører hjemme til frokost. Helst sammen med en croissant, ikke en biff.
Bestiller du cappuccino etter middag, vil du ofte få den servert – men gjerne med en forklaring. En ekte, engasjert en. Om hvordan melk etter et tungt måltid «lager kaos i magen». Det handler ikke om regler – det handler om rytme, helse og generasjoners erfaring.
Litt som å servere brunost på fiskekaker hjemme i Norge. Du kan, men... hvorfor?
Hvorfor serverer de ikke pizza på dagen?
Fordi pizza – ekte pizza – er et kveldsmåltid.
Her på Sicilia snakker vi ikke om ferdigbunner og elektrisk ovn. Vi snakker om deigen som har hevet hele dagen. Vi snakker om håndlagde pizzabunner, lokal mozzarella, tomater fra egen gård – og en vedfyrt steinovn som når over 400 grader.
Det tar tid å varme den opp, og det skjer ikke midt på dagen i 35 graders hete.
Pizza her er et håndverk. Et kveldsmåltid du setter deg ned for å nyte – ikke noe man slenger sammen i lunsjpausen.
Ja, du kan finne pizza på dagen i noen turistområder. Men det er sjelden den har sett innsiden av en steinovn. De lokale kommer først etter solnedgang – når lufta er sval, ovnen er klar, og det er rom for å ta seg tid.
Det handler ikke om at du gjør noe feil.
Men du er gjest i et land som er stolt av sine vaner – og der det usagte betyr mye. Å forstå de små kodene gir deg en dypere opplevelse av Sicilia. Og kanskje til og med en invitasjon inn på kjøkkenet, der du får smake familiens pasta fatta in casa og lære hva som egentlig er ekte siciliansk cuisine.
Så neste gang du lurer på "hvorfor gjør de ikke som hjemme?", prøv å snu det:
"Hva kan jeg lære av hvordan de gjør det her?"
Velkommen til Sicilia. Her gjelder det ikke å forstå alt – men å smake seg frem.
Visste du at jeg har laget en e-bok som handler om akkurat dette?
Utifra den har jeg også laget en gratis PDF du kan laste ned:
«Kulturelle koder på Sicilia»
(et utdrag fra e-boken min)
Den gir deg et glimt av de små tingene som kan gjøre en stor forskjell – som hvorfor adesso («nå») ikke alltid betyr nå, hvordan et lite «buongiorno» kan åpne både dører og hjerter – og hva som skjer når du legger bort klokka og bare lar deg flyte med.
👉 Last ned gratis HER
(Som takk får du også e-poster fra meg med reisetips og historier fra Sicilia.)
Vanlige spørsmål om matvaner og kulturelle koder på Sicilia
1. Hvorfor får jeg ikke cappuccino etter middag i Italia?
I Italia, og spesielt på Sicilia, drikkes cappuccino kun til frokost. Etter et måltid foretrekkes espresso – melk etter maten anses som tungt for fordøyelsen.
2. Er det vanlig å spise carbonara på Sicilia?
Nei. Carbonara er en romersk rett og ikke en del av det tradisjonelle sicilianske kjøkkenet. På Sicilia spiser man heller lokale pastaretter med grønnsaker eller sjømat – spesielt i varme sommermåneder.
3. Hvorfor serveres pizza bare om kvelden på Sicilia?
På Sicilia lages ekte pizza i vedfyrte steinovner, og disse fyres vanligvis opp først på kvelden. Pizza anses som et sosialt kveldsmåltid – ikke som rask lunsj i solsteiken.
